En sentral del i Adfectus’ applikasjon er gode illustrasjoner. Derfor har vi inngått samarbeid med fantastiske Borghild Fallberg som lager tegningsgrunnlaget vi bruker i vår løsning. Vi vil derfor presentere Borghild og vise noen av illustrasjonene hun har laget for oss.   

I 1970 realiserte endelig Erling Stordahl senteret som skulle endre holdningene til synet på funksjonshemmede og deres mulighet til å kunne leve et sosialt og aktivt liv - Beitostølen Helsesportsenter (BHSS). Dette synet har de bragt videre i sin arv, hvor deres prioritet alltid er å se muligheter fremfor begrensninger. Senteret behandler årlig rundt 850 barn, ungdommer og voksne, hvor omtrent 60% er barn. Pasientene her representerer et bredt spekter av ulike diagnoser -  både psykiske og fysiske, og det fokuseres stadig på deres mulighet til å påvirke utformingen av eget tilbud. Dette var derfor viktige argumenter for å velge BHSS som vår pilotkunde. 
​
​Vi er veldig stolte og fornøyde over vårt samarbeid, hvor vi sammen med de flotte og flinke folkene håper å gjøre at barn får større eierskap, og blir enda tryggere i egen helsesituasjon. Med BHSS som pilotkunde har vi stor tro på at vi møter de riktige behovene, samt får testet og validert vår løsning i det beste miljøet. ​I dag har vi vært så heldige å få tilbringe dagen sammen med helsepersonell, brukere og pårørende på senteret, hvor vi har presentert vår visjon og fått mange nyttige tilbakemeldinger og innspill . I tillegg har vi fått sett hvordan de jobber, og alle de flotte fasilitetene de har- veldig inspirerende!

Vi ser frem til det videre samarbeidet og har allerede begynt å glede oss til neste besøk. Det at en så flott og visjonær institusjon vil være en del av prosjektet vårt er vi svært takknemlige og ydmyke for, og har gitt oss en ekstra driv til å realisere et virkemiddel som kan bidra i deres viktige arbeid.

Les mer om Beitostølen Helsesportsenter og deres arbeid her!

Del 3 av 3: Vår visjon 

Som beskrevet i del 1 er det en rekke utfordringer i dagens helseleveranse. For å lage et kommunikasjonsverktøy som svarer til dagens utfordringer vil det være viktig å lage en løsning som gir tydelig informasjon om hva som skal skje under behandling. Det er essensielt at verktøyet muliggjør tilbakemeldinger fra pasienter samtidig som det gir eierskap til egen helsesituasjon. Ved å benytte oss av illustrasjoner og opplesning, i kombinasjon med tekst, ønsker vi å fjerne behovet for gode språklige egenskaper hos barn og unge. Det går frem i del 2 løsning bør inneholde elementer som gjør at den oppleves personifisert. Det skal vi oppnå ved å benytte oss av spill-elementer og illustrasjoner som blant annet vil gi barnet mulighet til å lage egen avatar og velge funksjonsevne. Valgene vil brukes videre for å tilpasse kommunikasjonen slik at den oppleves personlig og ikke generell. Samtidig skal vi tilrettelegge for at informasjon er tilgjengelig når pasientene ønsker eller trenger det, på pasientens premisser. Med Adfectus’ løsning vil det som tidligere var skriftlig, kjedelig og vanskelig informasjon bli gøy og lett forståelig for alle.

Hvorfor avatarer? 
Avatarer er allerede mye bruk innen sosiale medier og spillsammenheng. Blant annet gir mange av de mest populære dataspillene mulighet til å modifisere spill-karakterene slik at de blir mer personlige og gjenkjennbare. I sosiale media som Snapchat og Facebook har avatarer gjort sin inntreden og gjør det mulig å sende mer personlige meldinger enn kun ved generiske illustrasjoner. Gjennom pilottesting i Energisenteret på Haukeland Universitetssykehus har det blitt undersøkt hvorvidt avatarer appellerer til barn og unge. Det gikk tydelig frem at selv uten mer insentiv enn å få sitt eget akkrediteringskort, med sin egen avatar på, var det stor motivasjon fra barn og unge for å lage sine egne avatarer.
 
Ved bruk av barnets egne avatarer for å representere seg selv og sine omsorgspersoner, skal Adfectus gjøre informasjon som skal til barn lettere å forstå, samtidig som den oppleves mer personlig relevant. Vi skal bidra til at behandlingen føles tryggere og at barn er bedre forberedt på hva de skal gjennom. Videre skal vi la barna bruke sine egne personlige avatarer for å gi tilbakemelding av opplevelsene underveis i behandlingen. I kombinasjon med muligheten til å stille spørsmål og komme med synspunkter under oppholdet, håper vi at vår løsning skaper engasjement rundt formidlingen. Vi ønsker at barn skal ha lyst å fortelle og at det føles nyttig for dem.  
 
Adfectus’ løsning vil danne grunnlag for en helt ny måte å tenke rundt barn og unges journalsystem. Slik situasjonen er i dag blir barn og unges historie på sykehuset ofte formidlet på en måte som gjør at barna ikke kjenner seg igjen. Journalsystemet er lite tilgjengelig og blir som regel skrevet på et språk som er tiltenkt rask og presis kommunikasjon mellom fagpersoner. Det er helt nødvendig at denne funksjonen til journalsystemet bevares, men det er også et stort behov for at barn skal kunne ha eierskap til egen helsehistorie. Gjennom å bruke personlige egenproduserte avatarer, samt å kunne utforme sin egen historie før og underveis i behandling, vil barn og unge dermed ha muligheten til å skape og eie denne historien. Ved å dele denne egenproduserte «journalen» med hjelpepersonell og behandlere vil det åpne for nye muligheter til å forstå hvordan barn faktisk har det under utredning og behandling. Barnets egen journal vil gjøre at behandlingen raskt vil kunne korrigeres om det er misforståelser mellom barn og helsepersonell. Dette kan eksempelvis være å sette inn trygghetsskapende tiltak. Adfectus’ løsning vil være et godt tilbakemeldingsverktøy for at helsevesenet skal kunne tilpasse behandlingen best mulig til hvert enkelt barn, samt korrigere fort når det trengs.

Adfectus’ visjon
Vår visjon er dermed å lage et verktøy som:

• Gir barn og unge sikrere, tryggere og bedre informasjon
• Gir barn og unge et større eierskap til sin egen helsetilstand og behandling
• Gjør opphold og behandling mer motiverende
• Bidrar til kortere opphold i behandlingsinstitusjoner og bedre ettervern
• Forenkler arbeidet med å tilpasse behandlingen til hvert enkelt individ
• Bidrar til å bryte ned stigma og barrierer rundt helse og spesielt psykisk helse
• Reduserer angst og fobier knyttet til egen helse
• Gir helsearbeidere et kommunikasjonsverktøy som er tilpasset barn og unge

 
Om du har spørsmål eller ønsker å teste ut vår prototype ta gjerne kontakt!

Del 2 av 3: Viktige funn fra masterstudien "Samproduksjon i psykisk helsevern for barn og unge: En studie av pasientsentrering gjennom digitale helseinnovasjoner"

Med bakgrunn i problemstillingene presentert i del 1 har jeg under min masterstudie sett på potensialet som digitale løsninger gir for barns evne til å oppnå eierskap til egen helse og behandlingsprosess. Digitale løsninger spiller en viktig rolle for transformasjonen helsevesenet gjennomgår: fra en sykdomsfokusert til en individtilpasset omsorgsmodell. Særlig for barn i pasientrollen oppleves løsninger som inneholder funksjoner som ligner på spill svært positivt, da det fører til en økt motivasjon til ellers kjedelige oppgaver og innhold. Dette betegnes som spillifisering og har en rekke fordeler når det gjelder å utvikle positive relasjoner og fremme integrasjonsfølelsen. Spillifisering omfatter ulike metoder og tilnærminger, men spesielt narrative handlinger og avatarbaserte fremstillinger har hatt effekt innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Digital teknologi gir muligheter for å forbedre tilgang, lette presset på behandlere og forbedre stigmatiseringen rundt psykiatrisk behandling . Digitale helseløsninger gir også mulighet for større grad av skreddersøm og personifisering. På denne måten kan innhold enklere tilpasses den enkelte pasient, med målrettet og personlig informasjon. Disse momentene gjør at bruk av digitale helseløsninger oppleves som gunstig for yngre pasientgrupper, da det er særlig to aspekter som barn og unge i pasientrollen verdsetter:

• Personifisering: personlig tilpassing som er målrettet og skreddersydd for pasienten
• Asynkron leveranse: pasient og behandler deltar ikke i kommunikasjonsprosessen samtidig, og dermed ingen sanntidsinteraksjon med andre mennesker.

Gjennom studien ble effekten av ulike behandlingsvirkemidler kartlagt. Visuelle spillelementer ble trukket frem som spesielt gunstig, hvor både tegning, spill og digitale medier blir benyttet i dagens helseleveranse. Funnene illustrerer høy nytte og effekt gjennom bruk av metodene, særlig når det kommer til relasjonsbygging, samt forståelse og trygghet hos barnet. Dagens barn og unge har en altomfattende bruk av digitale virkemidler, og store deler av hverdagen foregår på den digitale arena. Dette har gitt nye uttrykksmåter, og også nye måter å bygge relasjoner på. Denne endringen er det vesentlig at også helsevesenet tar hensyn til, særlig i situasjoner hvor det kan være krevende å forstå behandlingsforløpet og uttrykke følelser.
Funnene fra min masterstudie har dermed gitt viktige følger i utformingen av Adfectus’ løsning. Særlig bruk av spillelementer og illustrasjoner er nyttige virkemidler for å skape personifiserte helseløsninger, og fører til trygghet og mestring blant pasienter. Samtidig vil en sentral del være å tilrettelegge for asynkron helsekommunikasjon, og dermed på pasientens egne premisser. Les mer om Adfectus’ løsning i del 3 av artikkelserien.

Hent masteroppgaven her